Oppgave 4

Nå har dere vært igjennom et år av RLE og sett mange vinklinger på trosspørsmål. Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.

"Hvis du ønsker å tro, da har du tro nok".- Elizabeth Barrett Browning

 

I en verden hvor mord, tortur, bombinger, naturkatastrofer, voldtekt og krig skjer hver dag, er det forståelig at en vil tro på at det er en grunn til akkurat dette skjer. Vi trenger noe å tro på i en slik verden. Noe som gir oss håp om at den onde dragen vil bli nedkjempet og kjærlighet og godhet vil vinne til slutt.

 

Men i den samme verdenen er det utviklet raketter og satelitter. Verden har blitt mindre og mindre og det er ikke lenger noe mysterium hva som er på jorden, under jorden eller utenfor jorden.Vi har klart å avdekke hvordan et menneske utvikler seg fra en celle til et barn, at det er flere solsystemer i vårt univers og mye, mye mer. I en slik verden er det vanskelig å tro på det vi ikke kan bevise. Det vi ikke kan sette et stempel på og si at sånn er det. Men når en tenker seg om ... Vi kan ikke se eller ta på luft, likevel vet vi at den er der.

 

Luft kan føles og oppleves forskjellig fra menneske til menneske, slik er det også med religioner. Ingen har lik tankegang, vi har alle vår egen oppfatning av tingene rundt oss, religion inkludert. Derfor blir alt tolket forskjellig og man vil følge det man føler og opplever som mest riktig.

 

Likevel vil jeg gjerne påpeke at det er mulig alle religionene i verden kommer fra samme standpunkt. I hvertfall til noen grad. Kristendommen, jødedommen og islam har for eks. omtrent samme skapelses fortelling. Historien om Adam og Eva gjentas i alle tre. På samme måte er det enromt mange likheter mellom Hinduismen og Buddhismen. Det undres jo om Siddharta Gautama, senere kjent som Buddha ("den som har sett lyset " eller "den oppvåknete), opprinnelig var hindu. Blant annet snakker både hinduismen og buddhismen om karma. Altså at dine handlinger i dette livet har betydning for ditt neste liv.

 

Det er altså mye som tyder for at alle religioner kan stamme fra en tanke, men fordi vi alle har forskjellige måter å se ting på har vi fått dannet nye religioner. Derfor vil jeg si at jeg har på ingen måte noe svar på hva som gjør en religion "riktigere" enn den andre. Det er helt opp til hva en selv ønsker å tro og mene. Når jeg tenker meg, så er det vel egentlig ingenting som gjør den ene trosretningen "riktigere" enn den andre. For meg når alle et punkt der de slutter å gi noen som helst form som mening.

 

For eks. i islam når verden går under og alt er forutbestemt, så hvis du har vært et godt menneske og en god muslim, så gir det ingen forskjell, fordi om du kommer til himmelen eller helvete er allerede bestemt. Eller i Kristendommen når man dør kan man ha vært verdens verste menneske, men om man angrer sine synder og ber om tilgivelse på sitt dødsleie er man tilgitt.

 

Personlig tror jeg det ligger mye i Alfred Tennyson's sitat: "Tro meg, det bor mer tro i ærlig tvil enn i halve trosbekjennelsen." Å vise litt tvil og ydmykhet til det noen andre forteller deg mener jeg personlig kun skaper et sunt forhold til fortellingene og gjør deg mer reflektert.

 

Helt ærlig, så liker jeg aller best det kjente sitatet til Dalai Lama:

 

 "Min religion er enkel. Min religion er godhet."

Oppgave 3

Velg et bilde fra en av trosretningene vi gikk gjennom i høst/vår og tolk dem etter skjemaet i bokpermen vår.

Jeg velger å tolke bildet på s. 252 (utdrag fra bildet) eller 268 av Platon og Aristoteles. Jeg vet at det hører til kapittelet om filosofi, men jeg mener at filosofi også er en form for trosretning. Fordi filosofi også tar for seg ulike syn på virkeligheten, mennesker og samfunnet.



Bildet heter "Skolen i Athen" og er laget av Rafael Sanzio de Urbino. Det ble malt mellom 1510 og 1511 på veggen i Vatikanets Stanza delle segnatura. Bruken av lys og skygge er karakteristisk for tidsperioden. Det er i lang tid blitt betraktet som Rafaels mesterverk, og som den perfekte legemliggjørelsen av den klassiske ånden i Høyrenessansen.Det var en del av oppdraget med å utsmykke rommene som nå er kjent som Rafael-salene i Det Apostoliske palass i Vatikanet. Der det fortsatt er, da det er malt på veggen.

Motivet i bildet sies å være en tenkt forsamling av alle de greske filosofene. Det er hevdet at nesten alle greske filosofer eller lærde er avbildet. I sentrum av det hele finner vi to av de største filosofene vi kjenner til, nemlig Platon og Aristoteles. Rundt kan vi se noe som ser ut som en massiv sal og en liten trapp. Det er fult av mennesker over alt. Hovedsakelig, om ikke bare, menn. Noen av de skriver, andre ser tenkende rundt seg, men fleste parten av dem står rundt Platon og Aristoteles.

Det vi ser en nok Platon som underviser noe av sitt syn eller sin lære, med sin elev Aristoteles. Noen hører kun på det han har å si, noen tar notater, andre diskuterer seg i mellom og noen tenker selv.

Det finnes noen symboler i bildet også. Platons hånd peker opp mot himmelen som er ment til å symbolisere Platons ideer om Teorien om formene. Ulikt ham peker Aristoteles mot jorden. Det skal symbolisere hans tro på kunnskap gjennom empirisk observasjon og erfaring. Andre symboler kan være  de to skulpturene i bakgrunnen. Den til venstre er guden Apollo som holder en lyre. Apollo er guden for solen, medisin, helberedelse, lys, sannhet, bueskyting og musikk. Skulpturen til høyre er Athene i romers forkledning som Minerva. Athene var visdommens gudinne.

Bildet er preget av skyggelegging. Utover i kantene og oppover mot taket er det mørkere toner og mindre kontraster mellom fargene. Nærmere midten er det sterkere farger og mere lys. Platon's røde "laken" er blikkfangende og synes bedre enn ansiktet hans. Likt er det for Aristoteles, selv om hans turkise "laken" ikke er i nærheten så blikkfangende. Hans ansikt er også enda mindre tydelige enn Platon sitt. Skygger er også brukt til å understerke kroppsfasonger for eks. på mannen som ligger i trappen

Bildets tittel hjelper oss med å forstå hva som foregår, sånn som en tittel gjør på de fleste bilder. Men selv uten tittelen kan man se at det er noen som formidler noe. Når man da legger til "skole", så jeg i hvertfall dette som en slags forelesning med en gang.

Bildet forteller historien om greske filosofer og lærde hundrevis av år før Kristi fødsel. Om det er et konkret budskap i bildet må en selv bestemme mener nå jeg. For meg er det kanskje et gjemt budskap om forståelse og kunnskap.

Reflekter også litt rundt hvorfor bilder/kunst har den betydningen den har i ulike religioner.

I religion mener jeg personlig at avbilding er svært viktig. Den forteller oss litt av det vi ikke klarer å forestille oss. I noen religioner blir kunstere sett på som profeter sendt fra guden/gudene for å hjelpe oss med å sette en mer nøyaktig beskrivelse på ting.

I andre religioner (som i Islam) er det jo helt motsatt. Her er det få ting som faktisk skal avbildes. Å avbilde profeten Muhammed er blant annet de tingene som er haram (forbudt).

Sammenlikn synet på kunst i to av religionene

Kunst i islam og hinduismen er nesten ut i fra to verdener. Kunstformen i islam er mer basert på arkitektur, kunsthåndverk og kalligrafi. I arkitekturen utgjør moskeene med sine tårn, minaretene, de viktigste og mest karakteristiske monumentene. I tillegg kommer mausoleer, borger og palasser. Skriftkunst (kalligrafi) inntar en sentral plass og blir sammen med billedfremstillinger vanlige i bokillustrasjoner og miniatyrmaleri. Et særtrekk ved islamsk kunst er interessen for det dekorative; i ornamentikken finner vi verdifulle bidrag til kunsthistorien. Et viktig motiv er arabesken, et sterkt stilisert planteornament flettet sammen med geometriske motiver. Den mer abstrakte formen for kunst som finnes i islam er svært naturlig da avbilding av ... vel, nesten noen ting som helst forbundet med religionen å gjøre er haram, altså forbudt.

Hindusiemen er det motsatte. Den hinduistiske kunstverdenen  er rik og variert. Det finnes masse skulpturer og bilder fra ulike epoker rundt omkring på forskjellige museer i hele verden. De gamle steintemplene i India er dekorert med skulpturer hvor man ofte kan lese bestemte historier ut i fra bildene. Gudene kan fremstilles som menneskeskikkelser, eller i symbolsk form. Ofte er kunsten fargesprakende og plakataktig.

Islam og Hinduisme er to svært forskjellige religioner og synet på kunst er intet unntak.
 

Oppgave 2

Lag en samtale dem i mellom og se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam. Det er også lov å ta med ”personlige” forhold også, for å få samtalen til å flyte naturlig.


Vi er ved en liten eng, rett utenfor Mumbai's travle bygater. Trærne er i fult utsprang og det er nydelige lotus blomster på vannet. Buddha sitter rett ved en bekk, med beina i kors og øynene lukket. Han ser fredfull ut. På andre siden av bekken omtrent på samme måte, sitter Muhammed, men isteden for å se fredfull ut ser han tankefull ut og øynene åpner seg brått.

Buddha: (Åpner øynene) Går det bra, min venn?
Muhammed: (Titter opp, slapper av) Ja, min venn. Jeg var bare i svært dype tanker.
Buddha: Da så (Lukker øyene igjen)
Det blir stille en stund. Fuglene kvitrer ivrig og solstrålene står rett i bakken. Nok en varm dag.
Muhammed: (Kremter og bryter stillheten) Jeg mediterte over en tanke som har dukket opp flere ganger i det siste.
Buddha: (Åpner øynene igjen, mer avslappet positur) Og hva er den?
Muhammed: Jo, i det siste har jeg tenkt mye på Kristendommen og troen på Jesus Kristus.
Buddha: (Tydelig overrasket) Åja, hva er det du tenker på da?
Muhammed: Jo, for min Allah har fortalt meg at det finnes ingen gud uten Allah og at jeg er hans sendebud. Det er shahada, trosbekjennelsen.
Buddha: (Tydelig forvirret) Ja, hva har dette med Jesus Kristus å gjøre?
Muhammed: Jeg bare tenker at han også har kun en gud, men guden hans er delt i tre. Vil ikke det da egentlig til si at han har 3 guder?
Buddha: Guden hans er treenig. Han har kun en gud, men de har delt seg i tre krefter. En due, en kraft og et menneske. Jeg tror i hvertfall det er sånn. Du må huske at jeg ikke har erfaringer med å tro på en gud. Hvis du vil snakke om de fire edle sannheter, er jeg mer behjelpelig.
Muhammed: (Tankefull) Ja, jo ... Men vil du si deg enig med meg at Jesus er kristendommens sendebud?
Buddha: Du mener at han er kistendommens versjon av deg?
Muhammed: Ja, det er vel egentlig det jeg mener.
Buddha: (Tankefull, men rolig og fredfull) I kristendommen så er Jesus verdens frelser. Jeg mener at deres Gud sendte sin egen sønn for å ta på seg all verdens synd som ble til etter syndefallet i Edens hage.
Du er vel også sendt av din Gud til å forkynne hans ord?
Muhammed: Ja, jeg er den siste av Allahs profeter. Det har vært 124 000 av oss. 114 av oss fikk vårt budskap fra Allah i form av en bok.
Buddha: Ja, Koranen, stemmer det. Ja, så det er flere likheter mellom dere.
Muhammed: Ja, vi ble blant annet begge angrepet av våre egne for våre forkynnelser. Min klan har alltid beskyttet meg, trist at Jesus ble sviktet og fornektet 3 ganger av sine displer.
Mer stillhet.
Buddha: Deres fortelling om hvordan verden ble til er lik er den ikke?
Muhammed: Mer eller mindre. Men Allah deler skylden for syndefallet likt mellom Adam og Eva. Eva har ikke all skyld som i den kristende tro.
Buddha: (Lukker øynene igjen) Dere har mye til felles. Det er det ingen tvil om.
Muhammed: (Skjønner at diskusjonen er over. Setter seg tilbake med beina i kors) Uten tvil.
Fulgene kvitrer mindre. Det blir mørkere, og månen lager et fortryllende speilbilde i bekken.

Visualiser et møte mellom Muhammed og Buddah. Hva tror du at de ville de ha diskutert?
Jeg tviler sterkt på at Muhammed og Buddha ville diskutert Jesus sin stilling i kristendommen opp mot Muhammed sin i Islam. Mest sannsynelig ville de nok diskutert tiden før dem og hvordan de har forandret samfunnet rundt seg. Kanskje delt noen minner om tiden før dem. De er født omtrent på samme tid (rundt 570), derfor vil nok det ha vært mer akutelt.

Oppgave 1

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) 

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Man kan vel trygt påstå at det er et kraftig hysteri rundt så og si all litteratur basert på det overnaturlige nå for tiden, blant annet Harry Potter som Neumann trekker fram. Men det er også spill hvor man får være en alv, dverg eller et troll, eller man kjøpe seg en bok og late som om man er en vampyr eller en varulv i et par kapitler.Så kanskje I.B. Neumann har helt rett? Kanskje, spesielt ungdommer nå til dags leter etter noe som religion en gang var? 
Det eneste som plager meg litt er Neumanns, til dels, trangsynte måte å se saken på. Ja, vi er kanskje lei av "modernitetens endimensjonaleverden", men kanskje det ikke har noe med religion i gjøre? La oss ta Harry Potter som eksempel. Ja, det er fantasyromaner, men hvis du hadde spørt meg hva temaet i Harry Potter er, hadde ikke jeg sagt "trolldom". Nei, det første jeg hadde tenkt på hadde vært ord som; "vennskap", "kjærlighet", "mot" og "håp". Jeg vil påstå at jeg ikke ville være den eneste. Så kanskje det ikke er nye leveverdener som tilbyr noe mer vi er ute etter, men en bekreftelse på at det gode vil seire over det onde. Kjærlighet er sterkest. Må det nødvendigvis bety at det er "himmellengsel" vi har? 

Personlig tror jeg det er noe i deet Neumann sier, selv om jeg ærlig ikke liker å innrømme det. Men isteden for å lengte til en annen dimensjon, tror jeg vi lengter etter svar. Svar på hvorfor det skjer så mye ondt med gode mennesker, svar på hvordan noen/noe kan la onde ting skje, svar på meningen med livet .. Svar svar svar. Jeg tror det er det vi søker og Neumann mener vi fyller det med Harry Potter. Tja, kanskje vi gjør det da. Men er det noe galt i det?

 

Humanisme

 "Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

 
Det er mange måter å gjøre gode gjerninger på. Spesielt nå som julen nærmer seg er det mange som kjenner trangen etter å gjøre gode gjerninger. Vi føler oss flinke når vi gir til Redd Barna, Rødekors, Leger uten grenser eller OD. Da har vi gjort en god gjerning! Gode gjerninger har ingen begrensninger sett religionssammenheng. Gjør du gode gjerninger, går det deg godt.

Selv i humanismen som ofte blir regnet som et ikke-religiøst livssyn står gode gjerninger høyt. Kanskje "selv i" er feil å si. "Spesielt i" er nok mye mer riktig. Humanismene mener nemlig at mennesket står i sentrum. Derfor er de svært opptatt av å verne alt som har med mennesket og menneskets liv å gjøre. De legger svært stor vekt på etikken. Det enkelte menneske skal selv måtte trekke konsekvenser av sitt livssyn i form av gode handlinger (- ikke store).

I tillegg er et av grunnprinsippene i humanismens etikk gjensidghetsprinsippet. Man skal ikke gjøre noe mot andre som man ikke vil at andre skal gjøre mot seg. Eller man skal gjøre mot andre slik man vil at andre skal gjøre mot seg. De ser på det som en glede å kunne gjøre en god gjerning for noen, så de også kan få samme mulighet til å leve et så godt liv som mulig.

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store", sa Bjørnsson og rett var han. I hvert fall hvis du spørr meg. Å gjøre en stor gjerning er som å kunne skrike høyest. Irriterte mennesker som lurer på hvorfor du skriker i øret på dem. Gode gjerninger derimot, er som å høre en sang du virkelig liker. Du kan høre den omigjen og omigjen og likevel få en god følelse.

Er det ikke rart hvordan folk som gjør gode gjerninger, er de med de beste livshistoriene?

 

Hinduisme og bildetolkning

SHIVA

Bildet tilhører i hinduismen. Navnet på kunstneren og når bildet ble laget er dessverre ukjent. Vi ser guden for ødeleggelse og undergangskreftene i hinduismen, Shiva. Han er blikkfanget i bildet og står på det som ser ut som en dverg omgitt av flammer og kaos.

Hinduistene tror at hvert 4 320 000 år går verden til grunne fordi mennesker har ødelagt den. Det er Shiva som ødelegger verden, så skapelses guden Brahma kan gjennskape den. Det er mulig at bildet skal forestille Shiva som ødelegger verden. Ettersom både ilden og kobraslangen kan være symboler for ødeleggelse.

Det siste symbolet jeg vil nevne er det tredje øyet Shiva har i pannen som viser til hans dype innsikt som den mediterende guruen.