Oppgave 4

Nå har dere vært igjennom et år av RLE og sett mange vinklinger på trosspørsmål. Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.

"Hvis du ønsker å tro, da har du tro nok".- Elizabeth Barrett Browning

 

I en verden hvor mord, tortur, bombinger, naturkatastrofer, voldtekt og krig skjer hver dag, er det forståelig at en vil tro på at det er en grunn til akkurat dette skjer. Vi trenger noe å tro på i en slik verden. Noe som gir oss håp om at den onde dragen vil bli nedkjempet og kjærlighet og godhet vil vinne til slutt.

 

Men i den samme verdenen er det utviklet raketter og satelitter. Verden har blitt mindre og mindre og det er ikke lenger noe mysterium hva som er på jorden, under jorden eller utenfor jorden.Vi har klart å avdekke hvordan et menneske utvikler seg fra en celle til et barn, at det er flere solsystemer i vårt univers og mye, mye mer. I en slik verden er det vanskelig å tro på det vi ikke kan bevise. Det vi ikke kan sette et stempel på og si at sånn er det. Men når en tenker seg om ... Vi kan ikke se eller ta på luft, likevel vet vi at den er der.

 

Luft kan føles og oppleves forskjellig fra menneske til menneske, slik er det også med religioner. Ingen har lik tankegang, vi har alle vår egen oppfatning av tingene rundt oss, religion inkludert. Derfor blir alt tolket forskjellig og man vil følge det man føler og opplever som mest riktig.

 

Likevel vil jeg gjerne påpeke at det er mulig alle religionene i verden kommer fra samme standpunkt. I hvertfall til noen grad. Kristendommen, jødedommen og islam har for eks. omtrent samme skapelses fortelling. Historien om Adam og Eva gjentas i alle tre. På samme måte er det enromt mange likheter mellom Hinduismen og Buddhismen. Det undres jo om Siddharta Gautama, senere kjent som Buddha ("den som har sett lyset " eller "den oppvåknete), opprinnelig var hindu. Blant annet snakker både hinduismen og buddhismen om karma. Altså at dine handlinger i dette livet har betydning for ditt neste liv.

 

Det er altså mye som tyder for at alle religioner kan stamme fra en tanke, men fordi vi alle har forskjellige måter å se ting på har vi fått dannet nye religioner. Derfor vil jeg si at jeg har på ingen måte noe svar på hva som gjør en religion "riktigere" enn den andre. Det er helt opp til hva en selv ønsker å tro og mene. Når jeg tenker meg, så er det vel egentlig ingenting som gjør den ene trosretningen "riktigere" enn den andre. For meg når alle et punkt der de slutter å gi noen som helst form som mening.

 

For eks. i islam når verden går under og alt er forutbestemt, så hvis du har vært et godt menneske og en god muslim, så gir det ingen forskjell, fordi om du kommer til himmelen eller helvete er allerede bestemt. Eller i Kristendommen når man dør kan man ha vært verdens verste menneske, men om man angrer sine synder og ber om tilgivelse på sitt dødsleie er man tilgitt.

 

Personlig tror jeg det ligger mye i Alfred Tennyson's sitat: "Tro meg, det bor mer tro i ærlig tvil enn i halve trosbekjennelsen." Å vise litt tvil og ydmykhet til det noen andre forteller deg mener jeg personlig kun skaper et sunt forhold til fortellingene og gjør deg mer reflektert.

 

Helt ærlig, så liker jeg aller best det kjente sitatet til Dalai Lama:

 

 "Min religion er enkel. Min religion er godhet."