Humanisme

 "Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

 
Det er mange måter å gjøre gode gjerninger på. Spesielt nå som julen nærmer seg er det mange som kjenner trangen etter å gjøre gode gjerninger. Vi føler oss flinke når vi gir til Redd Barna, Rødekors, Leger uten grenser eller OD. Da har vi gjort en god gjerning! Gode gjerninger har ingen begrensninger sett religionssammenheng. Gjør du gode gjerninger, går det deg godt.

Selv i humanismen som ofte blir regnet som et ikke-religiøst livssyn står gode gjerninger høyt. Kanskje "selv i" er feil å si. "Spesielt i" er nok mye mer riktig. Humanismene mener nemlig at mennesket står i sentrum. Derfor er de svært opptatt av å verne alt som har med mennesket og menneskets liv å gjøre. De legger svært stor vekt på etikken. Det enkelte menneske skal selv måtte trekke konsekvenser av sitt livssyn i form av gode handlinger (- ikke store).

I tillegg er et av grunnprinsippene i humanismens etikk gjensidghetsprinsippet. Man skal ikke gjøre noe mot andre som man ikke vil at andre skal gjøre mot seg. Eller man skal gjøre mot andre slik man vil at andre skal gjøre mot seg. De ser på det som en glede å kunne gjøre en god gjerning for noen, så de også kan få samme mulighet til å leve et så godt liv som mulig.

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store", sa Bjørnsson og rett var han. I hvert fall hvis du spørr meg. Å gjøre en stor gjerning er som å kunne skrike høyest. Irriterte mennesker som lurer på hvorfor du skriker i øret på dem. Gode gjerninger derimot, er som å høre en sang du virkelig liker. Du kan høre den omigjen og omigjen og likevel få en god følelse.

Er det ikke rart hvordan folk som gjør gode gjerninger, er de med de beste livshistoriene?